Fajr
{{ prayertimes.Fajr }}
Solopp
{{ prayertimes.Solopp }}
Dohr
{{ prayertimes.Dohr }}
Asr
{{ prayertimes.Asr }}
Maghrib
{{ prayertimes.Maghrib }}
Isha
{{ prayertimes.Isha }}

Marokkanere i Norge

Marokkanere i Norge kom i slutten av 1960-årene, og var blant de første innvandrere som etablerte seg i landet. Disse møtte på mange utfordringer med tanke på arbeid, bosituasjon, språkvansker og økonomi. Det var ingen offentlige instanser de kunne henvende seg til for veiledning og støtte, da Norge på det tidspunktet hadde lite erfaring med innvandring og en ikke-eksisterende innvandringspolitikk.

Vi var derfor nødt til å sørge for arbeid, tak over hodet og lære oss språket på egenhånd. Norsk måtte vi beherske for å kunne kommunisere på våre arbeidsplasser og ellers i samfunnet. Det var ingen som på det tidspunktet hadde etablert familie i Norge, men årsaken til arbeidsinnvandringen var nettopp å forsørge våre familier og pårørende i hjemlandet.
Marokkanere i Norge var i fåtall sammenlignet med andre innvandringsgrupper, og de bestod som regel av unge ugifte menn.

 

Organisering

I 1973 begynte vi å organisere oss. Da ble det etablert et fotballag på Frigg-feltet på bak Chateau Neuf ved Majorstua. Gjennom idrettslaget kom vi i kontakt med flere fotballag av ulike nasjonaliteter. Vi var kjent som et av de beste fotballagene og idretten var en god arena for nettverksdanning og språkopplæring.

Med tanke på ovennevnte utfordringer ble det tale om å organisere oss gjennom Marokkansk Arbeider Forening i 1974. De som dannet styret var Abdeslam Temsamani, Mostafa Azouagh,Hammou El Moussaoui, Ahmed Sahraoui,Abdelkader Ouamari, Mimoun Saidali,M’Hamed Meziane,Mohamed Ouriaghli,Youssef Benaissa,Marzouk Ouriaghli .

Vår organisasjon ble en del av Fremmed Arbeider Forening som var en paraplyorganisasjon for flere innvandrerforeninger. Felleskontoret lå i Frognerveien 38 som var eid av Benjosef.

Abdeslam Temsamani deltok som en av Fremmed Arbeider Forening utsending til konferansen om diskriminering av fremmedarbeidere i Europa som ble avholdt i FN-palasset i Genève 16-19 September 1975. Temsamani ble den 20.01.1976 valgt til generalsekretær i Fremmed Arbeider Forening.Den 09.04.1976 ble han ved kongelig resolusjon oppnevnt som medlem av Rådet for innvandringsspørsmål.

I januar 1976 flyttet vår forening sammen med Fremmed Arbeider Forening til Schultzgate 1 på Majorstua. Den gangen fungerte Marokkansk Arbeider Forening som et sosialkontor for marokkanere. Her kunne man få hjelp til utfylling av diverse søknader og skjemaer. Det kunne være alt fra oppholdstillatelse, arbeidstillatelse, bolig, skattekort til hjelp med å få overført penger til familien i hjemlandet gjennom Posten. All pengeoverføring til familie i Marokko måtte gå gjennom posten. Pengeoverføring gjennom banken var ukjent da. Hverken Western Union, Forex eller tilsvarende firmaer var etablert i Norge på den tiden. Rettshjelpsorganisasjonen Juss-Buss hadde også kontor der, og kunne også bidra med juridisk hjelp i forhold til klage på vedtak og lignende. Ligningskontoret stilte hvert år med flere funksjonærer til hjelp for utfylling av selvangivelse.

Når det gjelder å religionsutøvelsen var det ingen moské i Norge, og vi hadde derfor ingen mulighet til å be sammen, slik det er påkrevd at man gjør på fredager. Under fastemåneden Ramadan var Aftenposten vår eneste kilde av informasjon om soloppgang og solnedgang.
For å be bønnen som markerer enden av fastemåneden, Salath Al Eid El Fitr pleide vi å leie den største salen i Folkets Hus, i samarbeid med andre muslimske organisasjoner.
Den muslimske befolkningen i Norge under 80-tallet var rundt 8 500, og det var behov for organisering. Dette ble særlig tydelig i forbindelse med bønn og markering av helligdager.
I samarbied med andre muslimske organisasjoner foreslå vi to fridager i forbindelse med feiring av Eid El Fitr og Eid Al Adha. LO støttet dette og helligdagene ble innvilget.

Faste lokale

I 1975 ble to tomter ved Bislett - Dalsbergstien 18 og Sofiesgate 21 foreslått av Oslo Kommune som et mulig kultursentrum for muslimer etter forslag fra oss og andre muslimske interesseorganisasjoner.

Tomtene var på 800 kvm, og planen var å etablere en moské der. Den avstengte døvekirken på Bislett ble stilt til disposisjon uten vederlag.
Det samme gjaldt en stor tomt på Grønland bestående av 17 000 kvm. Hensikten var å etablere moské, kultursenter, barnehage, bibliotek, kontorer, hybelhus, eldresenter, butikker, sentralbad samt lager og tekniske rom.

Dette skulle finansieres av bidragsytere fra de velstående gulfstatene. Den egyptiske ambassadøren i Norge, Gamal Naguib hadde en sentral rolle i dette arbeidet.

Plan -og bygningsetaten regulerte tomten, og arkitekt H.Fathi fra Trondheim skisserte tegneplanen for det som skulle bli Islamsk Kultursentrum i Oslo.

En stor lokalbank stilte i første omgang med 1.millioner kroner. En komité bestående av representanter fra de største muslimske interesseorganisasjonene ble deretter dannet for innsamling av midler.

Men mangel på erfaring og planlegging resulterte i at det bare ble med planene. Det ble ingen felles stormoské på Grønland, og tomten stod ubrukt i flere år inntil noen høyrepartier krevde at Bystyret omgjorde tidlig vedtak.

Denne høyreparti foreslo heller at norske muslimer kunne benytte tomten som kommunen tidligere hadde gitt dem. Men den aktuelle tomten måtte først erverves og prisen lød på hele 33 millioner kroner. Det var en umulig sum for norske muslimer å forholde seg til, og tomten ble tatt tilbake av Oslo Kommune som laget en park der.

 

Foreningen sitt arbeid

Vår forening ble etter hvert flyttet fra Majorstua til Tøyenbekken 1. Lokalet ble også delt med andre organisasjoner. Vi pusset opp loftet og gjorde det om til et bønnerom.

Marokkansk Trossamfunn ble dannet i 1981.Blant stiftere var blant andre Abdeslam Temsamani, Hammou El Moussaoui, Idder Chems Addoha, Mohamedi Sealiti, Mohamed
Bouarfa.

Brahim Kibbou var den første imam for marokkanere i Norge. Etter ham kom Aissa Essekkouri etterfulgt av Ahmed Saeme. Samtlige av imamene stilte uten lønn.

Foreningen var et av de første til å tilby arabisk språkopplæring for barn i Norge. Flere titalls barn med marokkanske foreldre fikk lært seg sitt morsmål.

Marokkansk Trossamfunn var også den første organisasjon som tok seg av begravelsesseremonier for muslimer i Norge, og organiserte også med sending av begravelsesbårer til hjemlandet.

Grunnleggeren av trossamfunnet Rabita, Abou Youssef var også aktiv i vår forening i flere år før han etablerte Rabita. En kan si at uten Marokkansk Trossamfunn kunne ikke Rabita ha eksistert - og uten Rabita hadde ikke Islamisk Råd funnet sted. Det samme var tilfellet med de andre moskeene som ble etablerte. Dette grunnet et velfungerende samarbeid og at organisasjonene var flinke til å bane vei for lignende interesseorganisasjoner.

Vi flyttet til slutt fra Tøyenbekken 1 til Lakkegata 79 B, der vi holder til idag.
Da Masjid Attaouba – Marokkansk Trossamfunn flyttet til Lakkegata 79 B bestemte noen brødre seg for å overta lokale på Tøyenbekken 1, og stiftet en ny organisasjon under navnet Center Rahma. Denne organisasjon ble værende der inntil de flyttet til Grønlandsleiret 17.

Andre personer stiftet en tredje forening under navnet Moské Hassan II som først holdt til på Schweigaardsgate før de så flyttet til Storgata 24 under ledelse av Mohamed Bouras, og tilslutt til Møllergata. De ble oppløst etter kort tid. Senere dannet andre personer en ny organisasjon med navn Masjid Bilal som holder i Trondheimsveien 139 B.

 

Etablering av Marokkansk Trossamfunn

Den Marokkansk Trossamfunn ble stiftet i begynnelsen av 80-årene som utspring fra Marokkansk Arbeiderforening fra 70-årene. Behovet for arbeidsformidling og hjelp med utfylling av søknader og lignende var mindre relevant nå som norsk-marokkanere flest hadde tilegnet seg gode språkkunnskaper, og kunne lettere navigere seg i det norske samfunnet. Samtidig har foreningen aldri sluttet å tilby denne form for veiledning og hjelp dersom det skulle vise seg å aktuelt.

Masjid Attaouba ble dannet i 1981 og registrert den 08.03.1983. Organisasjonen hadde sete ved Tøyenbekken 1 på den gamle politistasjon ved Grønland. Marokkanere i Norge hadde siden opprettelsen i 70-tallet et ønske om å eie et eget bygg der de kunne etablere en moské.

Den første faste og lønnede imam begynte i 1987 og var Houssain Ben Hammou.

Den 16.04.1989 ble dannet et komité med ansvarsområde pengeinnsamling.Abdeslam Fellah - Ahmed Akkouh - El Bachir Mahnin - Houssein El Idrissi - Ali Seddiki og Omar  
Aghattas var ansvarlige for innsamlingen.

Marokkanere kjøpte Lakkegata 79 B fra Oslo Kommune den 22.11.1991 for 3,8 mill kroner innsamlede midler blant flere hundretalls marokkanere og støtte fra flere næringsdrivende fra blant annet Oslo, Strømmen og Kongsvinger. Det var 89 kvinner som bidro gjennom å selge alt de eide av smykker i auksjon. Marokkanere fra andre land deltok også i innsamlingen.
Og en andel av medlemmene lånte ut store pengebeløp fra sin egen lomme til støtte av formålet.

I desember 1991 ble det første avdraget på 1,9 mill betalt. Resten av kjøpesummen skulle innbetales innen 01.12.1992. Den første kjøpekontrakten ble utarbeidet av Advokat Einar Langseth og undertegnet av El Anbri Salah, El Idrissi Hossein, Lahchaychi Hassan og Khalifa Sidali den 22.11.1991.

Samme dag, den 22.11.1991 ble Marokkansk Arbeider Forening oppløst og dens midler ble overført til Masjid Attaouba – Marokkansk Trossamfunn. En erklæring datert 13.12.1991 ble signert av Hassan Lahchaychi og Hammou El Moussaoui som bilag til ovennevnte kjøpekontrakt.

Denne kontrakten hadde feil stempel av Masjid Attaouba og Marokkansk Arbeider Forening – og ble derfor den 15.12.1992 annullert og erstattet med en ny kjøpekontrakt. Denne ble undertegnet av Amar Ahssain, Ahmed Akkouh, Maimoun Bougroug, Hamdoune Bourass,Abdeslam Fellah, Marzouk Mahnin, Ahmed Sahraoui og Abdeslam Hamzaoui.

Lokalet Lakkegata 79 B

Det ble dannet en stiftelse kalt Masjid Attaouba som skulle eie Lakkegata 79 B. Marokkansk Trossamfunn sto for den praktiske organisering av medlemmer og de samme aktiviteter som tidligere.

Eiendommen var tidligere sete for Forsøksgymnas og det måtte omfattende oppussingsarbeid til før vi kunne flytte inn i lokalet. Tømming av søppel og skrap måtte finne sted før ombyggning og maling i det hele tatt kunne påbegynnes. Den øverste etasjen lakk som en sil grunnet taket som var i en elendig forfatning. Duer hadde i flere år brukt gården som reir.

Det ble foretatt en omfattende ombygging fra tidligere klasserom til en stor bønnesal med plass til i underkant av 600 personer, samt kontor for imamen i byggets tredje etasje.

Arbeidet ble i vesentlig grad utført av flere titalls medlemmer som dugnadsarbeid under ledelse av Hassan Lahchaychi, Amar Ahssain, Mostafa El Kadi, Ali Amarouch, Mostafa Boudden,Ali Battakh og flere andre.

Ettersom imam Houssain Ben Hammou ble alvorlig syk over en lang tidsperiode og var ikke istand til å arbeide, måtte vi ansette en ny imam. Salah El Anbri ble ansatt i 1992. Grunnet sykdom måtte han si opp i 1999.

Marokkansk Trossamfunn flyttet inn i 1992 før renoveringen. Oslo Kommune ønsket å annullere salget i den hensikt å utvide Lakkegata skole. Vi hadde ikke betalt hele kjøpesummen, men avtalte med kommunen å betale periodevis mens vi fortsatte innsamlingsarbeidet.

En liten dagligvarebutikk åpnet i andre etasje og var forbeholdt medlemmer. Akkouh, Fellah og Hammou sørget å foreta daglige innkjøp kl.05.00 fra Økerntorget med forskyning av frukt og grønt til butikken. Abdessamad sørget for partikjøp med rimelig matolje og andre varer som ble solgt på butikken med en fortjeneste av 70 000 kroner. Alle medlemmer som hadde mulighet til det la inn innsats i å drive butikken og organisasjonen.

  1. I kjelleren ble toaletter, vaskesteder og et lite kjøkken pusset opp.
  2. I 1.etasje ble det plass til liten kafeteria for medlemmer, butikk og kontor.
  3. I 2.etasje ble det plass til klasserom for språkundervisning av barn.
  4. I 3.etasje ble det etablert bønnesal for menn etter omfattende arbeid foretatt av fagfolk.
  5. Fjerde etasje og loftet måtte stå tomt grunnet pengemangel.

 

Bønnesalen i tredje etasje var på daværende tidspunkt stor nok til å romme våre medlemmer. Men det viste seg raskt at det var behov for utvidelse.
Omfattende ombygging hadde en prislapp på over 1 mill kroner.

Vår første søknad om regulering ble sendt til Plan og Byggetaten den 21.04.1994.
Bydelsforvaltning gikk imot våre planer om å etablere en moské i deres møte den 19.10.1994.
Oslo Bystyret forkastet også vår søknad om reguleringsplan i sitt vedtak av 27.09.1995.

Vi måtte søke juridisk hjelp og advokat Tormod S. Christoffersen ble kontaktet for å representere vår sak. Vi drev med lobbyvirksomhet blant bystyremedlemmer som støttet saken. Den 08.11.1995 sendte vi en klage til Stortingets Ombudsmann for Forvaltningen. I deres svar datert 13.12.1995 ble vår klage ikke tatt tilfølge.

Skjøte for eiendommen Gnr.229 Bnr 217 ble bekreftet med Oslo Kommune – Etat for eiendom og utbygging den 09.07.1996, men ikke ble tinglyst før den 06.04.1998.
Vi klaget til Fyllkesmannen i Oslo og Akershus. I januar 1997 hadde vi 1122 medlemmer.

Den 11.03.1997 skriver Oslo Kommune til vår Advokat Tormod S.Christoffersen følgende:
Det vises til Deres henvendelse av 12.november 1996. Vi beklager at vi ikke har besvart brevet tidligere. Vi har på nytt vurdert skolesituasjonen i denne sonen og kommet
frem til at Lakkegata 79 ikke egner seg til grunnskoleformål.
Dette innebærer at vi ikke har innvendinger mot at det Marokkanske trossamfunn eier og bruker eiendommen.
Kommunen vil således ikke fremme et alternativt reguleringsforslag.

Regulering av eiendommen ble godkjent 06.04.1998.
Skjøte for eiendommen ble registrert den 28.04.1998 med følgende bekreftet utskrift klikk her for å lese.

 

Oppussingsarbeid

En ny imam ble ansatt den 25.09.2000 ved navn Aissa Sghiouri Idrissi.

Hver Ramadan måned ble det invitert foredragsholdere og Koran-resitere fra Marokko
og Egypt. Bønnesalen hadde ikke tilstrekkelig plass til å romme alle som kom for å be Tarawih.

Toaletter og vaskerom i kjelleren hadde oppussingsbehov og ble fornyet av Farid Masoudi.
Entreprenør Aktiv Bygg ble kontaktet for å ta seg av ombyggning av andre etasje. 

Den 30.04.2003 begynte arbeidet med å rive ned skillevegger for å slå sammen alle små rommene til å danne en stor bønnesal. Nytt tak med buet form og runde søyler dannet grunnlaget for det som er dagens moskéen.

Medlemmer med fagkunnskaper bidro med arbeid på sin fritid. Det elektriske anlegget ble skiftet ut av våre fagmenn Ahmed Hajjari og Abdelhamid Hammich uten vederlag. Måtte Allah (SWT) takke dem for deres store velvilje og innsats.

Den 26 Ramadan 2005 ble det store bønnerommet i andre etasje innviet. Et persisk teppe ble kjøpt inn fra Iran. Og det var nå plass til hundrevis av mennesker.

I 2007 startet ryddings- og oppussingsarbeidet av fjerde etasje. Hele etasjen ble pusset opp, ombygget og malt. Idag består den av en bønnesal for kvinner. Det er også ilagt nye toaletter med vask, et lite tekjøkken og flere klasserom. Hele etasjen er reservert for kvinner som får undervisning hver lørdag og søndag.

Hele bygget er nå renovert og pusset opp.

  • I kjelleren er det to sett toaletter med vask, en liten kafeteria for medlemmer, administrasjonskontor, vaskerom og et rom for gjester.
  • I første etasje: En stor bønnesal, et rom for imamen der han tar imot folk og en lesesal.
  • I andre etasje: Syv klasserom og et kontor.
  • I tredje etasje: En bønnesal og ekstra klasserom.
  • I fjerde etasje: Hele etasjen er forbeholdt kvinner og består av lignende fasiliteter som de resterende etasjene.

 

Den 12 januar 2012 ble Ahmed El Baghdadi ansatt som ny imam.
Han har doktorgrad og mastergrad med spesialisering i islam tolkning og dogmer, samt
Koranvitenskap fraAl Azhar Universitet i Cairo.Han sluttet den 27.10.2014